Bedre å leve en dag som løve enn hele livet som sau

2014 ble året der motet seiret. Mot smaker fristende, lukter som nyplukkede jordbær og kjennes besnærende levende ut. Mot handler om å snu ryggen til frykten, og selv om den er der, så beveger man seg likevel videre. På veien inn i det ukjente, er hver stein snudd, hver mulighet er løftet frem, studert og forsøkt ut. Og resultatene, vel kjære deg, de spraker i gnistrende farger og er fylt med solskinn, frihet og en real dose lidenskap.

Jobzone_DSC0168Det er året 2014 som har ført til disse betraktningene. Året har vært innholdsrikt, nettopp fordi jeg gikk mine egne veier. Innholdsrikt betyr ikke at alle steinene ble til gull, at bankkontoen vokste til svimlende høyder eller at jeg kan danse naken på gresset og feire de sukkersøte seirene. Året har vært strevsomt, morsomt, svært arbeidskrevende, sødmefylt og overraskende.

Ved et raske tilbakeblikk ser jeg skilsmissen, den brukne foten, den faste og sikre jobben jeg forlot, etableringen av mitt eget firma, inntekten som stupte i noen nervepirrende måneder, de unge menneskene i livet mitt som fikk meg til å le og gi litt faen i hva andre måtte tenke om meg, bokutgivelsen, nye venner, definitivt mange reiser, budsjettplanlegging og ansettelse av en kollega og partner som gjør Jobzone i Arendal til en kommende suksess. Det er med andre ord skjedd endringer både yrkesmessig og privat og hele fundamentet jeg tidligere sto på er knust fullstendig til støv sammen med alle de idiotiske fryktene jeg tidligere bar med meg.

Og lærdommen jeg sitter igjen med er nesten overveldende opplagt. Det skjer ting når man bare våger å løpe ut av komfortsonen, når man tar noen sjanser, våger å leve hver dag etter hjerte og lidenskap, lyst og fornuft. Når man våger å satse på at man er flink nok, kan nok, er i stand til å ta gode valg og allerede har det som trengs for å lykkes.Jeg våget å gjøre ting jeg aldri hadde gjort før, og det endret igrunnen alt.

Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve, sier Jan Vincents Johannessen. Han har så utrolig rett. Å leve er å tegne uten viskelær, våge nye ting, å ta noen sjanser, å stå oppreist selv når man flauser seg ut. Å leve er å elske som om man aldri har elsket før og det er å kjenne på egen sårbarhet. Tro meg, det er ikke så farlig og det er uansett bedre å leve som løve enn hele livet som sau.

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke er redd for nederlag, verken i kjærlighet eller karrière. Og jeg er heller ikke redd for å lykkes. Selv suksess skal jeg møte med vett og forstand. Og til nese år blir det nye og spennende ting som skal forsøkes ut. Jeg vet allerede nå at året i hvert fall ikke vil bli kjedelig. På veien ut i det ukjente, har jeg funnet fotfeste i meg selv. Og til deg har jeg vel bare en ting til å si; Det mest spennende med å leve fult og helt etter ditt eget hjerte er at da får du se hvordan det går. Jeg tror du vil bli overrasket.

Personlig egnethet

«Jeg fikk ikke jobben. Når jeg spurte hvorfor de ikke valgte meg, viste de til personlig egnethet. Det er ikke første gangen jobbavslagene jeg får begrunnes med dette. Jeg er altså ikke personlig egnet for en jobb, selv om jeg har topp karakterer fra universitetet og den mastergraden de etterspør. Hva pokker handler denne egnetheten om?»

I utgangspunktet er ikke dette enkelt å gi mannen et godt svar, dersom man ikke kjenner den enkelte arbeidsplass og hva som kreves i stillingen akkurat hos dem. Personlig egnethet handler om at man besitter de egenskaper som skal til for at man blir i stand til å utføre arbeidsoppgavene på den måten bedriften ønsker.  I tillegg handler dette om personlig væremåte, verdier og grunnholdning. En leder uttalte følgende; “I våre annonser står det gjerne at personlig egnhethet vektlegges. Dette handler om følelsen vi får av vedkommende under intervjuet. Mye går på kommunikasjon; hvordan oppleves personen, hva gir han/hun av seg selv, hva slags kontakt oppnås, virker opplysningene troverdige, vil personen passe inn i organisasjonen, hva slags holdninger vurderes søker å ha? Når vi velger en ny arbeidstaker, vil vi gjerne få et inntrykk av hva personen kan tilføre oss!”
Dette betyr at det blir umulig å forutse hvordan en person vil opptre i stillingen dersom intervjueren ikke får tak i personligheten til vedkommende. Dette er essensen i all rekruttering og likevel det alt for mange jobbsøkere vet minst om. De forsøker i stedet å selge seg inn med alt de kan om fag og kunnskaper og glemmer smilet og det de står for av nettopp holdninger, verdier og sosiale ferdigheter.

Et eksempel som mange av oss kjenner til er lederen som har riktig formell kompetanse, men som overhode ikke er behersker de mer menneskelige sidene ved jobben, som å lede og motivere andre.  Et annet eksempel er den meget faglig dyktige dama på 50 som kastet bort hele jobbintervjuet med å understreke hvor dyktig hun var. Når hun var ferdig med å fortelle intervjuerne om alle de flotte resultatene sine, om toppkarakterene fra universitetet og hvilken vei hun mente var riktig for bedriften å gå, satt de igjen med en følelse av å ha fått en liten bombe i hodet. Men viktigst av alt, de likte henne ikke. De ønsket rett og slett ikke å møte superdama hver morgen over kaffen! Hun ble fort avskrevet som ikke personlig egnet for jobben. Kanskje resultatet ville blitt annerledes dersom hun senket skuldrene sine litt og våget å vise andre sider ved sin personlighet som var lettere for andre å like?

Som jobbsøker er det helt avgjørende at du kjenner godt til bedriften du søker jobb hos og at du vet hva stillingen går ut på. Dersom du også har kunnskaper om hva de legger i personlig egnethet, stiller du atskillig sterkere i konkurransen om jobben. Du kan med andre ord være så dyktig som bare det, men faller du ikke innenfor bedriftens standard for personlig egnethet, vil du betraktes som uaktuell.

Og det finnes mange ulike standarder for personlig egnethet der ut. Det er vel mer eller mindre riktig at det er like mange standarder som bedrifter. Dette gjør det mulig for deg å finne akkurat den bedriften som er riktig for deg, dersom du gjør grunnarbeidet ditt som jobbsøker.

Kanskje du reagerer over ordet standard? Vi vet jo at i en og samme bedrift kan det være behov for mange ulike personlighetstyper, nettopp fordi oppgavene som skal løses er forskjellige. En leder som er dyktig til å rekruttere og som har gode kunnskaper om dette, vil nok vurdere nøye hvilken personlighet den aktuelle stillingen krever. Men først og fremst vil de nok understreke at de forholder seg til kvalifikasjonsprisnippet, en samlet vurdering av utdanning, praksis og egnethet, der kriteriene vektlegges ulikt, avhengig av stillingens art. Ledere innrømme ikke nødvendigvis at de vektlegger personligheten til kandidaten etter en uuttalt standard. Sånn sett er ikke personlig egnethet et godt begrep. Straks ordet tas i bruk, fraskriver lederen seg litt av ansvaret for å velge den beste kandidaten ut fra kompetanse og legitimerer valget av kandidaten som har god utstråling, vakre smil, selvtillit og sosiale ferdigheter.

En profesjonell rekrutterer vil neppe vektlegge personlig egnethet i like stor grad som en vanlig leder uten denne kompetansen. Det er gjerne hos disse den udefinerbare standarden dukker opp.  Én måte å være på, blir mer verdifull enn de andre, og får råderett i organisasjonen. Kanskje det er dette som gjør begrepet så uangripelig. Den ligger der og påvirker avgjørelsen, uten at den som rekrutterer nødvendigvis er klar over hva som skjer og uten at arbeidssøkeren skjønner hva som vektlegges mest.  Den er uangripelig fordi lederen som rekrutterer lett kan gjemme seg bak ordet personlig egnethet, for så å velge den av kandidatene som han eller hun personlig mener vil passe inn på arbeidsplassen. (Og vi vet jo alle som en at det er viktig å passe inn på en arbeidsplass, både for trivsel, arbeidsmiljø og effektivitet).

Nesten alle arbeidsgiverne jeg har snakket med har en helt presis ide om hvem som vil passe inn hos dem. Mange av dem ønsker en arbeidstaker som glir lett inn. De vil ha en person som kan ta initiativ, men som ikke utfordrer eller er for pågående. En som har ideer, men som ikke insisterer på å gjøre ting på sin egen måte. Som forsker Jon Rogstad skriver; “Det finnes nok et element av jantelov i dette, men det er først og fremst fordi de fleste jobber handler om noe annet enn nyvinning og improvisasjon. Arbeidsgivere er ikke interessert i nyskapende saksbehandlere eller truck førere som kjører sine egne veier. De vil han arbeidstakere som utfører oppgavene slik som forventet, og som er med på å trekke i samme retning. Personlig egnethet, det at du passer inn, blir derfor viktigere enn topp faglig dyktighet. Sånn sett kan du si “at det er typisk norsk å være god – ikke best”.” Og det er vel heller ikke riktig å se bort ifra at mange som rekrutterer søker etter en egna person, har denne personen en tendens til å ligne en selv.

En leder av en offentlig etat, beskrev personlig egnethet på denne måten;

«Hos oss må man være utadrettet(Ikke introvert). I dette mener jeg at man ikke må isolere seg i en egen verden. Man må kunne stå foran en forsamling, ha god sosial adferd og ha respekt for enhver type brukere. Det er en fordel at man er en aktiv lytter og har gode samarbeidsevner. I tillegg er det ingen ulempe at man har ben i nesa.»

I samme etat, fremhevet en av de tillitsvalgte som er med på ansettelsesprosessene, følgende; «Unik interesse i andre mennesker er helt nødvendig. Man må bry seg samtidig som man er sterk nok til å sette krav. For å jobbe her må man være robust og tåle å stå alene i vanskelige situasjoner. Ikke minst er det viktig å møte brukerne med verdighet.»

Like interessant er det å stille spørsmålet til en av de ansatte. Hun sier;  «Fleksibilitet er helt nødvendig siden vi har mange ulike oppgaver og møter mange forskjellige mennesker. For å jobbe her må man være glad i utfordringer og være litt uredd. Det er viktig at man har en positiv innstilling og er åpen. Ikke minst er det viktig at man skjønner hvor viktig det er å yte god service til brukerne. God formidlingsevne og tydelighet, er et must. Hvis jeg skal velge min kollega, vil jeg sette pris på en omgjengelig person som ønsker å lykkes. Det er viktig for oss med gode resultater og et godt rykte.»

Som dere ser samsvarer både ledernes definering av personlig egnethet godt med den tillitsvalgte og medarbeidernes oppfatning av hva som skal til for å få innpass og lykkes i bedriften. Ordet uredd, går f.eks. igjen hos dem alle tre.

Hvis du skal lykkes med å få din drømmejobb, kan det være smart å tenke grundig igjennom din egen personlighet. Fem gode refleksjonsoppgaver kan være:

  1. Hvordan forholder du deg til andre mennesker(Ekstrovert – Introvert)
  2. Hvordan behandler og benytter du informasjon(Sansing og intuisjon)
  3. Hvordan organiserer, strukturerer og treffer du beslutninger(Tenkning og følelse)
  4. Hvordan foretrekker du å leve livet ditt, planlagt og organiser eller spontant og fleksibelt (Avgjørelse og oppfattelse).
  5. Hva syns andre om deg som person? Hva liker de med deg og hva liker de ikke… (omgjengelighet eller vanskelig å like)

Mitt råd til deg som er jobbsøker er at du kartlegger din egen personlighet godt før du velger deg hvilke jobber du skal søke på. Deretter undersøker du nøye hva bedriften legger i personlig egnethet, før du bestemmer deg for om stillingen og arbeidsplassen er riktig for deg. Først da kan du skrive et målrettet salgsbrev(Jobbsøknad) og stille opp til intervju.

Og du skal vite at når du kommer til intervjuet er du kvalifisert for stillingen. Alle kan ikke vinne den. Såframt du ikke er en pratmaker og dum nok til bare å liste opp dine nære venner som referansepersoner, snakker nedsettende om andre arbeidsgivere eller forsøker å gi inntrykk av at du er en som aldri har gjort en feil, kan du ha blitt betraktet som vel så kvalifisert som personen som faktisk fikk stillingen.

Avslutningsvis, vil jeg vise til sitatet jeg innledet med; Mannen tok kontakt med arbeidsgiveren etter at han fikk avslag på jobb og han ville gjerne ha en begrunnelse for hvorfor han ikke nådde helt opp, ergo hvorfor et annet menneske ble vurdert til å være litt bedre enn han! Dette er en praksis mange lærer seg når de er på jobbsøkerkurs. Tanken er at når den avviste arbeidssøkeren lærer seg hva han eller hun gjorde feil eller manglet av kvalifikasjoner, kan de også gjøre noe med dette. Til neste intervju, vil de ikke begå samme feilen eller de kan fylle igjen kunnskapshullet.

En leder som har gjennomført utallige rekrutteringsprosesser, vil muligens oppfatte dette som en masete henvendelse og tenke at kandidaten nettopp bekreftet en manglende kvalifikasjon. Vurder derfor nøye om dette er en ønsket strategi. Tross alt kan jo bedriften få flere ledige stillinger som senere som kan være aktuelle å søke på.

Kjøpe gjerne boken min om motivasjon og jobbsøking, dersom du vil vite litt mer om hvordan akkurat du skal gå frem for å vinne konkurransen om drømmejobben. Lykke til med din karriere.

Her kan du bestille boken min:

http://bokhandel.hegnar.no/epages/hegnarbok.sf/no_NO/?ObjectPath=/Shops/hegnarbok/Products/9788271462949

Karriere

«Hva i all verden er det som driver folk til å gripe etter stjernene i deres eget liv? Hva er grunnen til dette oppbruddet? Hva utrykker denne tilsynelatende individuelle og likevel bent fram forutsigbare fortløpende bevegelse, denne iveren, denne lyst og angst, denne rutine og drevenhet som mange mennesker bekymrer seg og kjemper for deres eget liv med?  For mange ligger svaret klart i dagen: Ikke noe samfunnsmessig, ikke noe eksternt, menneskene selv er grunnen, deres vilje, dere økende krav, deres boblende eventyrlyst, den minskende beredvilligheten til å stå på pinne, innordne seg, gi avkall på – det er det som ligger bak.» (U. Beck 1997:111: Risiko og frihet. Fagbokforlaget, Bergen.)

Vi skal kanskje ikke strekke oss mot de største stjernene alle sammen, men vi vil gjerne lykkes med vår karriere og med våre liv. For mange begynner dette med å søke en jobb. Og en jobbsøkingsprosess starter hos deg selv med en bevisstgjøring rundt hvem du er, hva du kan og hvor du vil. Jo klarere svar du har på disse spørsmålene, desto større kontinuitet og sammenheng vil du få i livet og karrieren.

Din karriere handler om dine valg, den påvirkes av andres valg, av verdensøkonomien, av tilbud og etterspørsel, av politikk og helse og muligheter og mye mer, men den vil alltid være ditt personlige ansvar. Dette gjør karrieren din svært personlig og viser til at den får dyptgripende innvirkninger på din fremtid og på hvem du skal være i denne fremtiden. For at du skal bygge en unik karrierehistorie, må du fokusere på din personlige identitet. Jo bedre du kjenner deg selv, dine styrker og svakheter, ønsker og interesser, verdier og særegenheter, desto tydeligere blir det også for deg å finne din vei på arbeidsmarkedet.

Etter hvert som årene går vil du se at karrieren din inneholder både suksess og fiasko, den utfordrer deg og gir deg følelse av tilhørighet og mestring og den krever at du reflekterer over hendelsene som oppstår. Ikke minst inkluderes gjerne flere jobbsøkingsprosesser underveis, der du skal re-orientere deg i et hurtig endrende landskap av bedrifter, stillingstitler og forventninger. Det er disse forholdene som krever at oppmerksomheten rettes mot begrepet motivasjon. En gjennomført jobbsøkingsprosess som fører til den karrieren som er riktig for akkurat deg, hviler på hvor motivert du er. På hvor mye du ønsker å nå de vakre stjernene som blinker foran deg.

Og vi vet at noen mennesker er mer motiverte enn andre. Vi sier gjerne at de har en særegen evne til selv å bygge opp tanker og følelser som bidrar til at noe er viktig nok for dem. Evnene til å produsere positive, konstruktive og gode tanker, som i neste omgang utløser tilsvarende gode følelser, har en klar forbindelse med personens egenverdi og til den sterke følelsen av motivasjon. Det er også derfor  boken min om motivasjon og jobbsøking begynner med et kapitel om bevisstgjøring, der motivasjon er den røde tråden gjennom de ulike temaene. Ved å finne frem til dine motivasjonsdrivere og personlige verdier, vil du se hva som kan gi mening og kraft til stegene du vil ta framover. På denne måten vil du skape et fundament for din karriere og din egen suksess!

Og det er ikke vanskelig å lykkes. Du trenger verken å være superintelligent eller født med en sølvskje i munnen. Det er nok at du virkelig vil og at du lærer deg verktøyene som gir deg innsikt og motivasjon slik at du beveger deg trygt fremover mot målet du selv har valgt. Det er dette det handler om og som er enkelt beskrevet i boken om motivasjon og jobbsøking.