En leders bekjennelse!

Jobzone_DSC0152x       

Å være leder er fantastisk.

Å være leder er fantastisk, og det er ganske strevsomt. I denne bloggposten skal jeg fortelle deg om tvil og tro, men også om hva jeg mener skal til for å lykkes. Kanskje avsløringene vil gi deg mot til å prøve selv! Kan gjerne begynne med de gode tingene, de som har ført til at jeg skriver dette. Denne uken er 8 samarbeidsavtaler med nye kunder skrevet og flere er på gang. Når man jobber med rekruttering og bemanning er slike avtaler bedre enn gull og diamanter, sex og champagne og alt sammen på en gang. Jeg gleder meg veldig over nye kunder og kan nesten ikke vente med å finne de helt riktige medarbeiderne til akkurat disse supre bedriftene. Jeg smiler og smiler og smiler. Jo, det er morsomt å være leder og det er fantastisk å drive sitt eget firma. Som leder er jeg utålmodig, engasjert, ivrig og ærgjerrig. Når oppturene kommer blir jeg umåtelig fornøyd med meg selv og hodet mitt eksploderer nesten av nye ideer, nye drømmer og nye strategier. Ofte våkner jeg om morgenen med en ny greie som bare MÅ settes ut i livet. Når jeg kommer på kontoret er det så mye å gjøre, at det slettes ikke er sikkert at jeg klarer å komme igang likevel – eller at ideene blir skrevet ned, vurdert og diskutert. Slike kreative oppturer løfter meg likevel videre og gir meg mot til å bevege meg igjennom alle utfordringene.

Grønne stilker. 

Denne ettermiddagen har jeg tenkt over de stegene som er tatt det siste året. Det er blitt mange steg både privat og profesjonelt. Bak meg har jeg en snødekket grunn av usikkerhet, tvil og bekymringer, men jeg ser også små grønne stilker som stikker frem. Det er arbeidskrevende å starte for seg selv og det tar tid å bygge tillit og gode relasjoner.

Optimismen som finnes midt i alvoret og sender tankene 40 år tilbake i tid og til en liten jente. Det var vår og jeg ser henne for meg der hun ivrig kostet bort snøen fra bakken slik at blomstene ville komme fortere frem. Hun elsket alt som handlet om nye begynnelser og ville at alt skulle skje fort. Noen ganger fikk hun venninenne sine til å hjelpe til meg ryddeprosjektet. Ja, hun var ikke i tvil om at våren kom fortere frem hvis flere jobbet sammen. I denne barnslige troen på det umulige lå også en frykt, en frykt for at ingenting ville skje dersom hun ikke fikk det til å skje. På sett og vis ble akkurat dette den røde tråden gjennom hele hennes karriere.  På godt og vondt.

9788271462949

Etterhvert ble frykten annerledes.

Frykten fikk etterhvert flere sider. Plutselig kom dagen da hun stirret på seg selv i speilet og så en jente som ikke lengre var bra nok. Hun burde vært tynnere, flinkere, vakrere, snillere, mer feminin og defintiivt lavere med sine 172. Når noen sa at hun var vakker eller skrøt av det hun fikk til, tenkte hun at hun hadde lurt dem alle sammen. Jeg vet ikke om det er en kvinnegreie å tenke at man ikke er god nok, men jeg vet at når tanken først setter seg, så henger den fast i mange år. Ja, den ligger et sted like under overflaten og blir ikke borte før man bestemmer seg for at den ikke skal være med videre i livet og karrieren.

Jeg var vel knapt 20 første gang jeg ble leder. Etterhvert fikk jeg andre gode jobber, egne butikker, ble mamma til fire barn, tok et hovedfag på universitetet med gode resultater, skrev i avisa, skrev artikler, utga en bok på Hegnar forlag om motivasjon og jobbsøking, tok videreutdanning, holdt utallige foredrag osv. osv. Ved et tilbakeblikk er det en for så vidt vellykket karrierekvinne som beskrives. Hun som aldri har vært uten jobb, men seilet fra den ene jobben til den andre på varme vinder av tro, selvtillit og mot.

Det er bare det at jeg kjenner henne…

Hver gang et mål ble nådd, en ny seier bekreftet, snek hun seg frem igjen, den lille usikre jenta. Hun som var så forbaska redd for ikke å være flink nok, pen nok, sterk nok, modig nok og vellykket nok. Kanskje det er derfor jeg er snar med å sette nye mål når de gamle målene er nådd. Når man driver for seg selv dukker frykten opp med jevne mellomrom og den er til tider sterk nok til å skygge for sola når jeg forsøker å få det til å spire rundt meg.

Når frykten parkeres!

Men noe er i ferd med å endres. Ikke av seg selv, men fordi jeg har lært å møte frykten, se den hvitøyet og knipse den bort fra skulderen for så å prøve igjen. Veien dit har vært lang og det var nesten en skuffelse å finne ut hva som skulle til. Det var for enkelt og samtidig vannvittig krevende. Jeg vil dele med deg hva det handler om. Jobzone_DSC0268

Michael Jordan oppsummeret det veldig godt når han sier: “Jeg har bommet på mer enn 9000 skudd i min karrriere. Jeg har tapt nesten 300 kamper. 26 ganger har jeg blitt bedt om å ta skuddet som kan avgjøre kampen-og bommet. Jeg har feilet igjen og igjen og igjen i livet mitt – og det er derfor jeg har hatt så stor suksess”. 

Les sitatet en gang til og tenk over hva han egentlig sier.

Jeg tør vedde på at han var rimelig livredd når han fikk ansvaret for å ta det siste skuddet som ville avgjøre kampen. Det er også temmelig sannsynlig at han følte seg som den største tapere på jorda da han bommet og hele laget hans tapte.  Men det spiller ingen rolle. Suksess handler kun om en ting, og det er at du ikke gir opp men prøver igjen. Selv når du mislykkes igjen og igjen og månedene forsvinner i nederlag, så reiser du deg, børster bort støvet etter feilsteget og prøver på nytt. Hvis du stadig bekjemper din egen frykt og dine egne monstre, vel – da når du målene du har satt deg.

Kun knall hard jobbing

Som ny leder av Jobzone i Aust Agder slet jeg med å finne selvtilliten og meningen med det jeg gjorde. I min tidligere jobb i NAV hjalp jeg mange mennesker hele tiden, de som virkelig trengte det mest, og plutselig skulle jeg konkurrere om de flinkeste hodene. Jeg syns jeg snublet i hælene på de andre rekrutterings byråene både når det gjaldt å finne de beste kanddiatene og ute hos arbeidsgiverne. Enten fant vi kandidatene for sent eller ikke i det hele tatt.  Jeg savnet jobben i NAV og ble mer og mer i tvil om jeg var riktig person for alt ansvaret. Men jeg gav ikke opp. Ikke et sekund. For hver gang jeg ikke lyktes, reiste jeg meg igjen og forsøkte på nytt.

Etterhvert  fikk vi vikarer på plass og sannelig så landet vi rekrutteringsoppdrag også. Etter det jobbet jeg enda mer intenst, enda hardere, enda bedre og med enda litt større iherdighet. Og plutselig så manøvrerte vi et nytt landskap. I dag og etter 7 måneders drift, er jeg ikke i tvil om at Jobzone vil bli det ledende rekrutterings-og bemannings byrået her på Sørlandet. 7 måneder…vel, det sier jo litt om den lille jenta som ville ha våren frem litt tidligere.

Og kjære dere, ser dere hva som skulle til? Ikke bøtter og spann med selvtillit, masse mot og overdreven tro på egne ferdigheter men rett og slett knallhard jobbing. Med andre ord, du kan være så dum som en sau eller føle at du har selvtillit som en lort,  men er du villig til å legge ned det arbeidet som skal til, så vil du lykkes til slutt. Du blir sterk og du står atskillig stødigere i deg selv. Arnold Schwarznegger understreker dette når han sier: “Ekte styrke kommer ikke fra å vinne. Slitet du må gjennomgå gir deg styrke. Når du går igjennom harde prøvelser og likevel bestemmer deg for å klare det-det er styrke”

Jobzone_DSC0268 - Kopi

De beste lederavgjørelsene!

Det er arbidskrevende å være leder, men ikke spesielt vanskelig. En av de virkelig gode avgjørelsene som ble tatt var å ansette Anne. Å ansette henne fra dag en og å gjøre henne til partner allerede etter seks måneder, er det aller beste avgjørelsen jeg har tatt som leder. Jeg er stolt av at våget å ansette en dame som både er yngre og dyktigere enn meg selv. Hun er nøyaktig 10 år og en uke yngre enn meg 🙂 Hver eneste dag viser hun at hun vil, får det til og nesten sprenges av gode selger -og HR kunnskaper. Uten hennes entusiasme og optimisme ville jeg ha kavet mye lengre med å finne fotfeste i det nye landskapet. Ingen leder vil  bli god dersom medarbeiderne ikke gjør henne god. Ledere er ikke blitt ledere fordi de er de beste blant oss. Det er de som løfter andre frem som er de beste blant oss! Ledere er ledere fordi de aldri gir seg! Jeg er en sånn leder, ikke den flinkeste, smarteste, beste eller vakreste, men den som jobber til jobben er gjort.

Den andre gode avgjørelsen som jeg har tatt er todelt og handler om samarbeid. Vi leier kontor i industriparken på Stoa i Arendal og og har aktivitet rundt oss på alle kanter. Her er det godt å være, med flotte folk i samme hus fra Veidekke, Nettmontasje, Nedig, Mesterhus, Hurtigruta glass og Oras. Jobben er også meget utadrettet og jeg elsker å være ute i bedriftene for å bli kjent med lederne der og for å lære om bedriftene. Sannheten er at jeg blir helt giret av alt jeg ser, over alle de flotte menneskene jeg møter og over hva de får til. Vi har noen helt fantastiske bedriftsledere her på Sørlandet.  Det er rett og slett en ære å få lov til  samarbeide med dem.

Samarbeidet strekker seg også inn i Jobzone og da spesielt mot Ulf og Magne som driver Jobzone i Vest Agder. Vi er blitt et team, derfor dreier det seg om oss og selvfølgelig at vi skal bemanne Sørlandet sammen. Å samarbeide med de beste, å være våken og suge til seg kunnskaper som andre sitter på, er kjempe viktig for å lykkes. Det handler om en god dose ydmykhet og respekt for andre, deres kunnskaper og meninger. Jobzone_DSC0381

Den tredje gode avgjørelsen er at jeg våget å satse på noe så utrolig skummelt som bemanningsbransjen. Jeg visste at jobben ikke ville bli lett, men jeg ante ikke at det skulle kreve så mye jobbing, at det skulle være så vanskelig å bli best og at jobben skulle bli en livsstil. Nå mener jeg at vi har fått til gode avtaler med de mest spennende bedrfitene på Sørlandet og at vi er på god vei å bygge en solid grunnmur for driften videre.

Jeg smiler nesten hver dag over mulighetene som dukker opp. Og driver man først et bemanningsbyrå, er det umulig å ikke sette mål. Våre mål om hvor mange faste vikarer vi skal ha og hvor mange rekrutteringsoppdrag vi skal ta i løpet av 2015, er ganske hårete. Jeg våget ikke engang å ta det med i budsjettet til mine arbeidsgivere i Oslo, rett og slett fordi jeg var redd for at de skulle få seg en god latter. Av samme årsak våger jeg ikke å avsløre disse til deg. Jeg har skrevet målene ned og det begynner å klø infernalsk oppover armene når jeg tar dem inn over meg. Jeg er redd..fordi jeg vet at jeg alltid oppnår det jeg bestemmer meg for. Det koster blod og svette, nervøse anfall av tvil og masse forsakelser, men jeg gir meg aldri før jeg er i mål.

Ser dere? Du trenger ikke være Einstein for å ta gode avgjørelser. I bunn og grunn er de temmelig enkle og selvfølgelige. Det mine avgjørelser krever er litt mot og en ukuelig tro på de verdiene de er tuftet på.

Når mening betyr noe!

Og jeg ser meningen med bedriften min nå. Ofte føler jeg det som å jobbe i en arbeidsformidling, slik de fungerte “i gamle dager”. Og visste dere at så mange som 80 % av arbeidssøkere får jobb gjennom bemanningsbyråer? Det visste ikke jeg! Når jeg fikk vite dette, ble jeg glad. Plutselig ser jeg jobben jeg gjør med litt nye øyne, den ble mer meningsfylt og riktig sett i et samfunnsperspektiv. De fleste av våre vikarer er også norske eller fra Skandinavia selv om vi har dyktige mennesker også fra andre land. Jeg er litt opptatt av å spille en forskjell for de som allerede bor i Norge, gi dem en mulighet- framfor hele tiden å hente mennesker fra andre land.  Selvfølgelig er mine polakker og litauere hådplukket og helt perfekte og jeg vil ikke miste de for enhver pris, men de supplerer arbeidsgjengen mer enn de dominerer den. Vi trenger arbeidsinnvandring, men deres inntog på det norske arbeidsmarkedet bør ikke skape arbeidsledighet for de som allerede er her.

En stolt leder

Jobzone er et trygt rekrutterings -og bemanningsselskap for både arbeidsgivere og vikarer og jeg er også stolt av å være leder i nettopp Jobzone. Siden vi hører til et stort konsern, har vi også mange dyktige folk å spille på. Det trenger vi når vi skal være gode arbeidsgivere.  Med masse gode kolleger over hele Norge, er vi en del av et fellesskap som motiverer hver enkelt til den ekstrainnsatsen som er så viktig for å lykkes.

fb_forside_arendalOg for dere som fremdeles leser det jeg har skrevet her; hvorfor skriver jeg dette? Hvorfor utleverer jeg min  frykt for å ikke være god nok, når jeg egentlig bare vil synge ut til hele verden om at jeg har fått mange nye kunder? Jeg vet ikke om jeg har et klart svar. Kanskje det handler mest om at jeg vil dele gleden jeg føler over at jeg er i ferd med å lykkes og fordi jeg så gjerne vil bidra til at andre våger litt mer. Jeg vil at andre også skal kjenne på den fantastiske følelsen jeg har hatt i dag. Følelsen av å oppnå noe som er kjempet frem av iherdighet, pågåenhet og vilje over tid.Jeg er så utrolig hellig overbevist om at det ligger en egen lykke i det å prestere, i å ikke gi opp og i å ta en sjanse. Når jeg kan lykkes, så kan du det også.

Bedre å leve en dag som løve enn hele livet som sau

2014 ble året der motet seiret. Mot smaker fristende, lukter som nyplukkede jordbær og kjennes besnærende levende ut. Mot handler om å snu ryggen til frykten, og selv om den er der, så beveger man seg likevel videre. På veien inn i det ukjente, er hver stein snudd, hver mulighet er løftet frem, studert og forsøkt ut. Og resultatene, vel kjære deg, de spraker i gnistrende farger og er fylt med solskinn, frihet og en real dose lidenskap.

Jobzone_DSC0168Det er året 2014 som har ført til disse betraktningene. Året har vært innholdsrikt, nettopp fordi jeg gikk mine egne veier. Innholdsrikt betyr ikke at alle steinene ble til gull, at bankkontoen vokste til svimlende høyder eller at jeg kan danse naken på gresset og feire de sukkersøte seirene. Året har vært strevsomt, morsomt, svært arbeidskrevende, sødmefylt og overraskende.

Ved et raske tilbakeblikk ser jeg skilsmissen, den brukne foten, den faste og sikre jobben jeg forlot, etableringen av mitt eget firma, inntekten som stupte i noen nervepirrende måneder, de unge menneskene i livet mitt som fikk meg til å le og gi litt faen i hva andre måtte tenke om meg, bokutgivelsen, nye venner, definitivt mange reiser, budsjettplanlegging og ansettelse av en kollega og partner som gjør Jobzone i Arendal til en kommende suksess. Det er med andre ord skjedd endringer både yrkesmessig og privat og hele fundamentet jeg tidligere sto på er knust fullstendig til støv sammen med alle de idiotiske fryktene jeg tidligere bar med meg.

Og lærdommen jeg sitter igjen med er nesten overveldende opplagt. Det skjer ting når man bare våger å løpe ut av komfortsonen, når man tar noen sjanser, våger å leve hver dag etter hjerte og lidenskap, lyst og fornuft. Når man våger å satse på at man er flink nok, kan nok, er i stand til å ta gode valg og allerede har det som trengs for å lykkes.Jeg våget å gjøre ting jeg aldri hadde gjort før, og det endret igrunnen alt.

Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve, sier Jan Vincents Johannessen. Han har så utrolig rett. Å leve er å tegne uten viskelær, våge nye ting, å ta noen sjanser, å stå oppreist selv når man flauser seg ut. Å leve er å elske som om man aldri har elsket før og det er å kjenne på egen sårbarhet. Tro meg, det er ikke så farlig og det er uansett bedre å leve som løve enn hele livet som sau.

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke er redd for nederlag, verken i kjærlighet eller karrière. Og jeg er heller ikke redd for å lykkes. Selv suksess skal jeg møte med vett og forstand. Og til nese år blir det nye og spennende ting som skal forsøkes ut. Jeg vet allerede nå at året i hvert fall ikke vil bli kjedelig. På veien ut i det ukjente, har jeg funnet fotfeste i meg selv. Og til deg har jeg vel bare en ting til å si; Det mest spennende med å leve fult og helt etter ditt eget hjerte er at da får du se hvordan det går. Jeg tror du vil bli overrasket.

Tar du for mye plass?

Er du en selvopptatt karrierestreber som abslutt ingen utstår på jobb? En som er mer opptatt av seg selv og egne resultater. En sånn person som elsker å fortelle alle om rosen og de gode tilbakemeldingene hun har fått og som sjelden eller aldri viser interesse for kollegaenes oppnåelser. Vel, da kan du lese dette. Spørsmålet er om det er best å være seg selv nok eller om vi skal etterstrebe å smelte inn sammen med arbeidskollegaene

rik_dame_kortnytt_None.full

«As we interact with the world each day, we have a choice to make: Will we live authentically or adaptively?”—William Styron

Setningene viser til hvorvidt vi skal velge å være oss selv eller tilpasse oss til våre omgivelser, har fått meg til å reflektere over hva dette kan bety i et arbeidsforhold. Er det alltid så lurt å fremme autentisitet eller bør vi i stedet løfte frem tilpasningsdyktighet som en verdi i seg selv? Er det egentlig bedre å være tilpasningsdyktig enn autentisk?Gjennom kursene mine og i samtalene med arbeidssøkere, har jeg fått høre mye om hvorfor de mistet siste jobb. Kommentarer som at forrige arbeidsgiver var en idiot, at systemet på arbeidsplassen var latterlig og umenneskelig, at lederne var fullstendig udugelige eller at menneskene som jobbet der var utålelige, er noen av beskrivelsene.

Det sier seg nesten selv at en del av de som virkelig strever med å komme seg tilbake i jobb, har mistet tidligere jobber pga. konflikt. Selvfølgelig kan tidligere leder vært en udugelig tufs eller tidligere arbeidskollegaene selvopptatte mobbere, men ofte tror jeg dette handler om egne problemer med å tilpasse seg arbeidsmiljø og kravene som stilles.

Når vi må gå fra jobben pga. konflikt, kan dette gi store konsekvenser for videre suksess på et tøft arbeidsmarked. Konflikten blir som et skjelett i skapet, noe skjult og uhyggelig som plutselig kan dukke opp igjen og skape nye problemer i jobbsøking – og ansettelsesprosesser. Konflikter, uansett om du hadde rett eller ikke, skader karrieren dypt.

Arbeidssøkere som hadde konflikter i sin karrierehistorie, forsøkte også ofte å skjule dem bak f.eks. sykdom eller andre mer aksepterte begrunnelser for at de måtte gå. I de tilfellene ble det vanskeligere å bistå dem inn i jobb, siden årsakene bak f.eks. hyppige oppsigelser, aldri ble belyst.

Det kan være vanskelig å akseptere at man kanskje selv er en person som har en vanskelig atferd og som er skyld i konflikter og ufred på arbeidsplassen, samtidig som dette er helt nødvendig med denne selverkjennelsen for å ta nye steg i riktig retning.

Jeg stilte en godt voksen mann spørsmålet om han ville ha ansatt seg selv. Mannen ble fullstendig paff, før han begynte å le og ristet på hodet. “Nei, i så fall ville jeg ha vært litt gal”, svarte han. Når han begrunnet hvorfor han svarte sånn, sa han at han var en kranglefant. Han hadde mistet jobben flere ganger enn han kunne telle, nettopp fordi han havnet i krangel med leder og arbeidskollegaer. “Jeg har ikke riktig personlighet til å være ansatt, forklarte han videre. Det eneste som kan være riktig er kanskje å drive noe selv, men så er det de pengene da!”

colourbox554334jobbintervju.jpgNone.full

Men det er ikke kun de alvorlige konfliktsituasjoner i karrierehistorikken, som kan gjøre det vanskelig å få jobb. De menneskene som ikke er lett å like av en eller annen årsak, kan også bli gående langtidsledige. Et helt vanlig spørsmål til referansepersonene i jobbsøkingsprosesser, er nettopp om tidligere leder ville ansatt vedkommende på nytt. Lederen vil som oftest nøle når de må svare på dette, dersom personen som forsøker seg i nye arbeidsforhold ikke var lett å like. En vanlig måte å forsøke å parere slike spørsmål, er å stille personen som sjekker referansen et motspørsmål, om f.eks. hvilke oppgaver som skal løses i den nye jobben og deretter forsøke å gi en mer positiv referanse dersom de nye oppgavene er mer forenelige med arbeidstakerens personlighet.

Uansett, vil ofte slike referansesjekker ødelegge nye muligheter, noe som er verdt å tenke på for alle som ønsker å bygge en spennende karriere med gode jobber.

«Vi er oss selv nok og noen ganger blir det alt for mye på en arbeidsplass.» sa en av mine kollegaer. Etter mange år som veileder for sykemeldte, visste hun nok hva hun snakket om. “Flere og flere arbeidstakere klarer ikke å tilpasse seg til arbeidsstedet og kollegaene”, fortalte hun. “De er mer opptatt av seg selv, hvordan de har det, hvilke resultater de selv oppnår, hva de gjør, hvem de er og at de selv for ære, ros og oppmerksomhet.”

På et hvert selvutviklingskurs, lærer vi at det å være autentisk er bra. I valget mellom å være oss selv fullt ut eller tilpasningsdyktig, er autentisitet idealet. Vi oppfordres til å vise verden vår rå, usminkede, genuine selv. Vi skal handle i henhold til den vi føler at vi innerst inne er, lever ut våre verdier og følge hjertet vårt. Vi skal åpent dele vår personlighet og lidenskap med andre og vi skal benytte våre distinktive styrker og talenter i arbeidet vårt. Dersom dette ikke er mulig, gjør vi det vi kan for at dette skal skje. Janteloven er blitt et skjellsord for oss og vi lar oss heller ikke dyttes til sides eller parkeres under møter eller i andre sammenhenger. Vi er oss selv nok.

LB_hodepine_Alkohol_163910c

I dag er også utdanning og jobb nært knyttet til vår personlighet, noe som gjør oss ekstra sårbare for kritikk. Det er ikke bare vår fagkompetanse vi byr på når vi er i et arbeidsforhold, men den vi er som person. Når vi mottar kritikk, tar vi kritikken dypt personlig. Vi furter, bærer nag, blir sinte, føler oppgitthet og avmakt. Problemet er at så mange arbeidstakere i dag lar seg krenke for et ondt ord. Men vil man holde seg unna konflikter nytter det ikke å la seg krenke og fornærme. Vi må lære oss å ta ansvar for egne følelser. Det er jo ikke du som irriterer meg, det er jeg som irriterer meg. Andres ord har altså bare den makt som mottakeren tillater. Sinne er den verste fellen å gå i, for sinne avler iskalde øyeblikk på jobb, som kun kan føre til redusert motivasjon, angst og avstand – Og til slutt en eventuell oppsigelse, enten ved at den berørte ikke orker å omgås vedkommende på jobb eller fordi kollegaer og ledere ikke aksepterer uvennskapet. Det som er helt sikkert er at arbeidstakere som lett havner i konflikt eller er vanskelige å like, får en usikker karriere. Å la seg krenke for et ondt ord, kan koste deg jobben og sannsynligvis andre jobber i framtiden.

Meeting

Vi lever i en tidsalder, der vi oppfordres og oppmuntres til å dyrke selvet og alle sider ved selvet og jeg erfarer altså at dette kan skape mange skjær i sjøen for mennesker som nå tross alt er avhengig av en fast jobb og sikker inntekt. Ressurssterke, effektive og faglige dyktige mennesker sliter i arbeidslivet og havner i den ene konflikten etter den andre. Til slutt gir de opp og trekker seg tilbake med passiv ytelse fra NAV. De er ikke lengre attraktive på arbeidsmarkedet og de føler seg krenket og misforstått fordi ledere og andre ikke aksepterer at deres sterke egoer skal bli altoverskyggende.

Beskrivelsen av å ta seg selv på alvor er riktig og viktig i mange sammenhenger, men på en arbeidsplass er det lett å bli seg selv nok – slik min kollega nevnte.  Kanskje det er et poeng å fremme tilpasningsdyktighet som en verdi i seg selv dersom vi vil lykkes med våre karrierer? Å være litt kameleon der vi i tillegg til å bære våre egne farger, også er i stand til å snu kappen vår litt etter vinden og svelge noen kameler, kan med andre ord være helt nødvendig for å lykkes.

Det er interessant å vise til Ibsens Per Gynt i denne sammenheng. Peer lærer i Dovregubbens hall at den eneste forskjellen på troll og mann er at menneskene sier «vær deg selv» og trollene sier vær deg selv nok. I trollenes utsagn finnes det mye egoisme, noe Peer har mye av selv. Peer tar mye plass, han svikter og løper unna store avgjørelser. Han forlater Solveig i den tro at han får det bedre andre steder.

Å være seg selv, handler om egne verdier og normer for hvordan man lever og oppfører seg mot andre. Dette blir en basis for samhandling der man begrunner og avgjør de valgene man tar i livet, noe Peer ikke klarer.

Ibsen her inn den avgjørende forskjellen mellom å være seg selv (et urnorsk ideal) og å være seg selv nok (en urnorsk last). Å være seg selv nok representerer selve det ødeleggende prinsipp, både for en selv og overfor andre. Så enkelt og så utrolig vanskelig er det, siden det for mange av oss er vanskelig å se når og hvor man snubler over denne grensegangen.

Mobilbilder 079

Når dette er sagt, er det viktig at vi er bevisst hvem vi er, hvilke verdier vi har og hva som motiverer oss til å bevege oss fremover. Dette gjør oss originaler og ikke bleke kopier av andre. Samtidig må vi være oppmerksom på at vi ikke taper stolthet og selvrespekt, selv om vi tilpasser oss vår arbeidsplass og kollegaer. En evne til å tilpasse seg omgivelsene og tåle noen overtramp er helt nødvendig for at vi skal holde vår karrieresti så plettfri som mulig. Vonde konflikter på arbeidsplassen med påfølgende oppsigelser, kan være så negative, at selvrespekten brytes ned for lange tider.

I gruppen blant langtidsledige finnes mange vonde følelser og det noen av dem har til felles er lav selvfølelse etter arbeidskonflikter. Jeg tror det blir vanskelig for dem å finne nye muligheter, dersom de ikke først blir i stand til å se seg selv litt utenfra. Den gode samtalen i oppfølgingsarbeidet må handle om hvilken andel de selv har i konfliktene som oppstår rundt dem og hva kan de selv gjøre for å endre dette dersom de får muligheten igjen i nytt arbeidsforhold.

Mannen som beskrev seg som en kranglefant, fikk timer hos psykolog og et påfølgende sinnemestringskurs. I dag er han faktisk i jobb hos en arbeidsgiver som våget å gi han muligheten. Han sier selv; “Etter en lang karriere i NAV systemet, skjønte til og med jeg at noe måtte gjøres. Jeg kunne ikke holde på sånn. Da du stilte meg spørsmålet om jeg ville ansatt meg selv, og jeg hørte mitt eget svar, hadde jeg egentlig ikke et valg. Det var blitt for mye av meg selv. Jeg var blitt meg selv nok og det var på tide å ta tak i mine egne problemer, og så gjorde jeg det da.”

Hvis vi har en personlighet som fører til at vi stenger for mange dører rått og brutalt igjen bak oss når vi blir bedt om å gå, bør så absolutt noen bjeller ringe. Det er ikke alle mennesker som skal eller er i stand til å drive sine egne firmaer der de er sin egen herre og kan dyrke sitt ego og sine egne særegenheter, slik mange selvutviklingskurs legger opp til. De fleste av oss er avhengig av å blende inn sammen med andre.

“Are you playing the unique role you were given by God, or are you trying to act someone else’s part”, spør den amerikanske livsguruen Brendon Buchard. Kanskje svaret ikke er så opplagt?

Personlig egnethet

«Jeg fikk ikke jobben. Når jeg spurte hvorfor de ikke valgte meg, viste de til personlig egnethet. Det er ikke første gangen jobbavslagene jeg får begrunnes med dette. Jeg er altså ikke personlig egnet for en jobb, selv om jeg har topp karakterer fra universitetet og den mastergraden de etterspør. Hva pokker handler denne egnetheten om?»

I utgangspunktet er ikke dette enkelt å gi mannen et godt svar, dersom man ikke kjenner den enkelte arbeidsplass og hva som kreves i stillingen akkurat hos dem. Personlig egnethet handler om at man besitter de egenskaper som skal til for at man blir i stand til å utføre arbeidsoppgavene på den måten bedriften ønsker.  I tillegg handler dette om personlig væremåte, verdier og grunnholdning. En leder uttalte følgende; “I våre annonser står det gjerne at personlig egnhethet vektlegges. Dette handler om følelsen vi får av vedkommende under intervjuet. Mye går på kommunikasjon; hvordan oppleves personen, hva gir han/hun av seg selv, hva slags kontakt oppnås, virker opplysningene troverdige, vil personen passe inn i organisasjonen, hva slags holdninger vurderes søker å ha? Når vi velger en ny arbeidstaker, vil vi gjerne få et inntrykk av hva personen kan tilføre oss!”
Dette betyr at det blir umulig å forutse hvordan en person vil opptre i stillingen dersom intervjueren ikke får tak i personligheten til vedkommende. Dette er essensen i all rekruttering og likevel det alt for mange jobbsøkere vet minst om. De forsøker i stedet å selge seg inn med alt de kan om fag og kunnskaper og glemmer smilet og det de står for av nettopp holdninger, verdier og sosiale ferdigheter.

Et eksempel som mange av oss kjenner til er lederen som har riktig formell kompetanse, men som overhode ikke er behersker de mer menneskelige sidene ved jobben, som å lede og motivere andre.  Et annet eksempel er den meget faglig dyktige dama på 50 som kastet bort hele jobbintervjuet med å understreke hvor dyktig hun var. Når hun var ferdig med å fortelle intervjuerne om alle de flotte resultatene sine, om toppkarakterene fra universitetet og hvilken vei hun mente var riktig for bedriften å gå, satt de igjen med en følelse av å ha fått en liten bombe i hodet. Men viktigst av alt, de likte henne ikke. De ønsket rett og slett ikke å møte superdama hver morgen over kaffen! Hun ble fort avskrevet som ikke personlig egnet for jobben. Kanskje resultatet ville blitt annerledes dersom hun senket skuldrene sine litt og våget å vise andre sider ved sin personlighet som var lettere for andre å like?

Som jobbsøker er det helt avgjørende at du kjenner godt til bedriften du søker jobb hos og at du vet hva stillingen går ut på. Dersom du også har kunnskaper om hva de legger i personlig egnethet, stiller du atskillig sterkere i konkurransen om jobben. Du kan med andre ord være så dyktig som bare det, men faller du ikke innenfor bedriftens standard for personlig egnethet, vil du betraktes som uaktuell.

Og det finnes mange ulike standarder for personlig egnethet der ut. Det er vel mer eller mindre riktig at det er like mange standarder som bedrifter. Dette gjør det mulig for deg å finne akkurat den bedriften som er riktig for deg, dersom du gjør grunnarbeidet ditt som jobbsøker.

Kanskje du reagerer over ordet standard? Vi vet jo at i en og samme bedrift kan det være behov for mange ulike personlighetstyper, nettopp fordi oppgavene som skal løses er forskjellige. En leder som er dyktig til å rekruttere og som har gode kunnskaper om dette, vil nok vurdere nøye hvilken personlighet den aktuelle stillingen krever. Men først og fremst vil de nok understreke at de forholder seg til kvalifikasjonsprisnippet, en samlet vurdering av utdanning, praksis og egnethet, der kriteriene vektlegges ulikt, avhengig av stillingens art. Ledere innrømme ikke nødvendigvis at de vektlegger personligheten til kandidaten etter en uuttalt standard. Sånn sett er ikke personlig egnethet et godt begrep. Straks ordet tas i bruk, fraskriver lederen seg litt av ansvaret for å velge den beste kandidaten ut fra kompetanse og legitimerer valget av kandidaten som har god utstråling, vakre smil, selvtillit og sosiale ferdigheter.

En profesjonell rekrutterer vil neppe vektlegge personlig egnethet i like stor grad som en vanlig leder uten denne kompetansen. Det er gjerne hos disse den udefinerbare standarden dukker opp.  Én måte å være på, blir mer verdifull enn de andre, og får råderett i organisasjonen. Kanskje det er dette som gjør begrepet så uangripelig. Den ligger der og påvirker avgjørelsen, uten at den som rekrutterer nødvendigvis er klar over hva som skjer og uten at arbeidssøkeren skjønner hva som vektlegges mest.  Den er uangripelig fordi lederen som rekrutterer lett kan gjemme seg bak ordet personlig egnethet, for så å velge den av kandidatene som han eller hun personlig mener vil passe inn på arbeidsplassen. (Og vi vet jo alle som en at det er viktig å passe inn på en arbeidsplass, både for trivsel, arbeidsmiljø og effektivitet).

Nesten alle arbeidsgiverne jeg har snakket med har en helt presis ide om hvem som vil passe inn hos dem. Mange av dem ønsker en arbeidstaker som glir lett inn. De vil ha en person som kan ta initiativ, men som ikke utfordrer eller er for pågående. En som har ideer, men som ikke insisterer på å gjøre ting på sin egen måte. Som forsker Jon Rogstad skriver; “Det finnes nok et element av jantelov i dette, men det er først og fremst fordi de fleste jobber handler om noe annet enn nyvinning og improvisasjon. Arbeidsgivere er ikke interessert i nyskapende saksbehandlere eller truck førere som kjører sine egne veier. De vil han arbeidstakere som utfører oppgavene slik som forventet, og som er med på å trekke i samme retning. Personlig egnethet, det at du passer inn, blir derfor viktigere enn topp faglig dyktighet. Sånn sett kan du si “at det er typisk norsk å være god – ikke best”.” Og det er vel heller ikke riktig å se bort ifra at mange som rekrutterer søker etter en egna person, har denne personen en tendens til å ligne en selv.

En leder av en offentlig etat, beskrev personlig egnethet på denne måten;

«Hos oss må man være utadrettet(Ikke introvert). I dette mener jeg at man ikke må isolere seg i en egen verden. Man må kunne stå foran en forsamling, ha god sosial adferd og ha respekt for enhver type brukere. Det er en fordel at man er en aktiv lytter og har gode samarbeidsevner. I tillegg er det ingen ulempe at man har ben i nesa.»

I samme etat, fremhevet en av de tillitsvalgte som er med på ansettelsesprosessene, følgende; «Unik interesse i andre mennesker er helt nødvendig. Man må bry seg samtidig som man er sterk nok til å sette krav. For å jobbe her må man være robust og tåle å stå alene i vanskelige situasjoner. Ikke minst er det viktig å møte brukerne med verdighet.»

Like interessant er det å stille spørsmålet til en av de ansatte. Hun sier;  «Fleksibilitet er helt nødvendig siden vi har mange ulike oppgaver og møter mange forskjellige mennesker. For å jobbe her må man være glad i utfordringer og være litt uredd. Det er viktig at man har en positiv innstilling og er åpen. Ikke minst er det viktig at man skjønner hvor viktig det er å yte god service til brukerne. God formidlingsevne og tydelighet, er et must. Hvis jeg skal velge min kollega, vil jeg sette pris på en omgjengelig person som ønsker å lykkes. Det er viktig for oss med gode resultater og et godt rykte.»

Som dere ser samsvarer både ledernes definering av personlig egnethet godt med den tillitsvalgte og medarbeidernes oppfatning av hva som skal til for å få innpass og lykkes i bedriften. Ordet uredd, går f.eks. igjen hos dem alle tre.

Hvis du skal lykkes med å få din drømmejobb, kan det være smart å tenke grundig igjennom din egen personlighet. Fem gode refleksjonsoppgaver kan være:

  1. Hvordan forholder du deg til andre mennesker(Ekstrovert – Introvert)
  2. Hvordan behandler og benytter du informasjon(Sansing og intuisjon)
  3. Hvordan organiserer, strukturerer og treffer du beslutninger(Tenkning og følelse)
  4. Hvordan foretrekker du å leve livet ditt, planlagt og organiser eller spontant og fleksibelt (Avgjørelse og oppfattelse).
  5. Hva syns andre om deg som person? Hva liker de med deg og hva liker de ikke… (omgjengelighet eller vanskelig å like)

Mitt råd til deg som er jobbsøker er at du kartlegger din egen personlighet godt før du velger deg hvilke jobber du skal søke på. Deretter undersøker du nøye hva bedriften legger i personlig egnethet, før du bestemmer deg for om stillingen og arbeidsplassen er riktig for deg. Først da kan du skrive et målrettet salgsbrev(Jobbsøknad) og stille opp til intervju.

Og du skal vite at når du kommer til intervjuet er du kvalifisert for stillingen. Alle kan ikke vinne den. Såframt du ikke er en pratmaker og dum nok til bare å liste opp dine nære venner som referansepersoner, snakker nedsettende om andre arbeidsgivere eller forsøker å gi inntrykk av at du er en som aldri har gjort en feil, kan du ha blitt betraktet som vel så kvalifisert som personen som faktisk fikk stillingen.

Avslutningsvis, vil jeg vise til sitatet jeg innledet med; Mannen tok kontakt med arbeidsgiveren etter at han fikk avslag på jobb og han ville gjerne ha en begrunnelse for hvorfor han ikke nådde helt opp, ergo hvorfor et annet menneske ble vurdert til å være litt bedre enn han! Dette er en praksis mange lærer seg når de er på jobbsøkerkurs. Tanken er at når den avviste arbeidssøkeren lærer seg hva han eller hun gjorde feil eller manglet av kvalifikasjoner, kan de også gjøre noe med dette. Til neste intervju, vil de ikke begå samme feilen eller de kan fylle igjen kunnskapshullet.

En leder som har gjennomført utallige rekrutteringsprosesser, vil muligens oppfatte dette som en masete henvendelse og tenke at kandidaten nettopp bekreftet en manglende kvalifikasjon. Vurder derfor nøye om dette er en ønsket strategi. Tross alt kan jo bedriften få flere ledige stillinger som senere som kan være aktuelle å søke på.

Kjøpe gjerne boken min om motivasjon og jobbsøking, dersom du vil vite litt mer om hvordan akkurat du skal gå frem for å vinne konkurransen om drømmejobben. Lykke til med din karriere.

Her kan du bestille boken min:

http://bokhandel.hegnar.no/epages/hegnarbok.sf/no_NO/?ObjectPath=/Shops/hegnarbok/Products/9788271462949

Karriere

«Hva i all verden er det som driver folk til å gripe etter stjernene i deres eget liv? Hva er grunnen til dette oppbruddet? Hva utrykker denne tilsynelatende individuelle og likevel bent fram forutsigbare fortløpende bevegelse, denne iveren, denne lyst og angst, denne rutine og drevenhet som mange mennesker bekymrer seg og kjemper for deres eget liv med?  For mange ligger svaret klart i dagen: Ikke noe samfunnsmessig, ikke noe eksternt, menneskene selv er grunnen, deres vilje, dere økende krav, deres boblende eventyrlyst, den minskende beredvilligheten til å stå på pinne, innordne seg, gi avkall på – det er det som ligger bak.» (U. Beck 1997:111: Risiko og frihet. Fagbokforlaget, Bergen.)

Vi skal kanskje ikke strekke oss mot de største stjernene alle sammen, men vi vil gjerne lykkes med vår karriere og med våre liv. For mange begynner dette med å søke en jobb. Og en jobbsøkingsprosess starter hos deg selv med en bevisstgjøring rundt hvem du er, hva du kan og hvor du vil. Jo klarere svar du har på disse spørsmålene, desto større kontinuitet og sammenheng vil du få i livet og karrieren.

Din karriere handler om dine valg, den påvirkes av andres valg, av verdensøkonomien, av tilbud og etterspørsel, av politikk og helse og muligheter og mye mer, men den vil alltid være ditt personlige ansvar. Dette gjør karrieren din svært personlig og viser til at den får dyptgripende innvirkninger på din fremtid og på hvem du skal være i denne fremtiden. For at du skal bygge en unik karrierehistorie, må du fokusere på din personlige identitet. Jo bedre du kjenner deg selv, dine styrker og svakheter, ønsker og interesser, verdier og særegenheter, desto tydeligere blir det også for deg å finne din vei på arbeidsmarkedet.

Etter hvert som årene går vil du se at karrieren din inneholder både suksess og fiasko, den utfordrer deg og gir deg følelse av tilhørighet og mestring og den krever at du reflekterer over hendelsene som oppstår. Ikke minst inkluderes gjerne flere jobbsøkingsprosesser underveis, der du skal re-orientere deg i et hurtig endrende landskap av bedrifter, stillingstitler og forventninger. Det er disse forholdene som krever at oppmerksomheten rettes mot begrepet motivasjon. En gjennomført jobbsøkingsprosess som fører til den karrieren som er riktig for akkurat deg, hviler på hvor motivert du er. På hvor mye du ønsker å nå de vakre stjernene som blinker foran deg.

Og vi vet at noen mennesker er mer motiverte enn andre. Vi sier gjerne at de har en særegen evne til selv å bygge opp tanker og følelser som bidrar til at noe er viktig nok for dem. Evnene til å produsere positive, konstruktive og gode tanker, som i neste omgang utløser tilsvarende gode følelser, har en klar forbindelse med personens egenverdi og til den sterke følelsen av motivasjon. Det er også derfor  boken min om motivasjon og jobbsøking begynner med et kapitel om bevisstgjøring, der motivasjon er den røde tråden gjennom de ulike temaene. Ved å finne frem til dine motivasjonsdrivere og personlige verdier, vil du se hva som kan gi mening og kraft til stegene du vil ta framover. På denne måten vil du skape et fundament for din karriere og din egen suksess!

Og det er ikke vanskelig å lykkes. Du trenger verken å være superintelligent eller født med en sølvskje i munnen. Det er nok at du virkelig vil og at du lærer deg verktøyene som gir deg innsikt og motivasjon slik at du beveger deg trygt fremover mot målet du selv har valgt. Det er dette det handler om og som er enkelt beskrevet i boken om motivasjon og jobbsøking.