En leders bekjennelse!

Jobzone_DSC0152x       

Å være leder er fantastisk.

Å være leder er fantastisk, og det er ganske strevsomt. I denne bloggposten skal jeg fortelle deg om tvil og tro, men også om hva jeg mener skal til for å lykkes. Kanskje avsløringene vil gi deg mot til å prøve selv! Kan gjerne begynne med de gode tingene, de som har ført til at jeg skriver dette. Denne uken er 8 samarbeidsavtaler med nye kunder skrevet og flere er på gang. Når man jobber med rekruttering og bemanning er slike avtaler bedre enn gull og diamanter, sex og champagne og alt sammen på en gang. Jeg gleder meg veldig over nye kunder og kan nesten ikke vente med å finne de helt riktige medarbeiderne til akkurat disse supre bedriftene. Jeg smiler og smiler og smiler. Jo, det er morsomt å være leder og det er fantastisk å drive sitt eget firma. Som leder er jeg utålmodig, engasjert, ivrig og ærgjerrig. Når oppturene kommer blir jeg umåtelig fornøyd med meg selv og hodet mitt eksploderer nesten av nye ideer, nye drømmer og nye strategier. Ofte våkner jeg om morgenen med en ny greie som bare MÅ settes ut i livet. Når jeg kommer på kontoret er det så mye å gjøre, at det slettes ikke er sikkert at jeg klarer å komme igang likevel – eller at ideene blir skrevet ned, vurdert og diskutert. Slike kreative oppturer løfter meg likevel videre og gir meg mot til å bevege meg igjennom alle utfordringene.

Grønne stilker. 

Denne ettermiddagen har jeg tenkt over de stegene som er tatt det siste året. Det er blitt mange steg både privat og profesjonelt. Bak meg har jeg en snødekket grunn av usikkerhet, tvil og bekymringer, men jeg ser også små grønne stilker som stikker frem. Det er arbeidskrevende å starte for seg selv og det tar tid å bygge tillit og gode relasjoner.

Optimismen som finnes midt i alvoret og sender tankene 40 år tilbake i tid og til en liten jente. Det var vår og jeg ser henne for meg der hun ivrig kostet bort snøen fra bakken slik at blomstene ville komme fortere frem. Hun elsket alt som handlet om nye begynnelser og ville at alt skulle skje fort. Noen ganger fikk hun venninenne sine til å hjelpe til meg ryddeprosjektet. Ja, hun var ikke i tvil om at våren kom fortere frem hvis flere jobbet sammen. I denne barnslige troen på det umulige lå også en frykt, en frykt for at ingenting ville skje dersom hun ikke fikk det til å skje. På sett og vis ble akkurat dette den røde tråden gjennom hele hennes karriere.  På godt og vondt.

9788271462949

Etterhvert ble frykten annerledes.

Frykten fikk etterhvert flere sider. Plutselig kom dagen da hun stirret på seg selv i speilet og så en jente som ikke lengre var bra nok. Hun burde vært tynnere, flinkere, vakrere, snillere, mer feminin og defintiivt lavere med sine 172. Når noen sa at hun var vakker eller skrøt av det hun fikk til, tenkte hun at hun hadde lurt dem alle sammen. Jeg vet ikke om det er en kvinnegreie å tenke at man ikke er god nok, men jeg vet at når tanken først setter seg, så henger den fast i mange år. Ja, den ligger et sted like under overflaten og blir ikke borte før man bestemmer seg for at den ikke skal være med videre i livet og karrieren.

Jeg var vel knapt 20 første gang jeg ble leder. Etterhvert fikk jeg andre gode jobber, egne butikker, ble mamma til fire barn, tok et hovedfag på universitetet med gode resultater, skrev i avisa, skrev artikler, utga en bok på Hegnar forlag om motivasjon og jobbsøking, tok videreutdanning, holdt utallige foredrag osv. osv. Ved et tilbakeblikk er det en for så vidt vellykket karrierekvinne som beskrives. Hun som aldri har vært uten jobb, men seilet fra den ene jobben til den andre på varme vinder av tro, selvtillit og mot.

Det er bare det at jeg kjenner henne…

Hver gang et mål ble nådd, en ny seier bekreftet, snek hun seg frem igjen, den lille usikre jenta. Hun som var så forbaska redd for ikke å være flink nok, pen nok, sterk nok, modig nok og vellykket nok. Kanskje det er derfor jeg er snar med å sette nye mål når de gamle målene er nådd. Når man driver for seg selv dukker frykten opp med jevne mellomrom og den er til tider sterk nok til å skygge for sola når jeg forsøker å få det til å spire rundt meg.

Når frykten parkeres!

Men noe er i ferd med å endres. Ikke av seg selv, men fordi jeg har lært å møte frykten, se den hvitøyet og knipse den bort fra skulderen for så å prøve igjen. Veien dit har vært lang og det var nesten en skuffelse å finne ut hva som skulle til. Det var for enkelt og samtidig vannvittig krevende. Jeg vil dele med deg hva det handler om. Jobzone_DSC0268

Michael Jordan oppsummeret det veldig godt når han sier: “Jeg har bommet på mer enn 9000 skudd i min karrriere. Jeg har tapt nesten 300 kamper. 26 ganger har jeg blitt bedt om å ta skuddet som kan avgjøre kampen-og bommet. Jeg har feilet igjen og igjen og igjen i livet mitt – og det er derfor jeg har hatt så stor suksess”. 

Les sitatet en gang til og tenk over hva han egentlig sier.

Jeg tør vedde på at han var rimelig livredd når han fikk ansvaret for å ta det siste skuddet som ville avgjøre kampen. Det er også temmelig sannsynlig at han følte seg som den største tapere på jorda da han bommet og hele laget hans tapte.  Men det spiller ingen rolle. Suksess handler kun om en ting, og det er at du ikke gir opp men prøver igjen. Selv når du mislykkes igjen og igjen og månedene forsvinner i nederlag, så reiser du deg, børster bort støvet etter feilsteget og prøver på nytt. Hvis du stadig bekjemper din egen frykt og dine egne monstre, vel – da når du målene du har satt deg.

Kun knall hard jobbing

Som ny leder av Jobzone i Aust Agder slet jeg med å finne selvtilliten og meningen med det jeg gjorde. I min tidligere jobb i NAV hjalp jeg mange mennesker hele tiden, de som virkelig trengte det mest, og plutselig skulle jeg konkurrere om de flinkeste hodene. Jeg syns jeg snublet i hælene på de andre rekrutterings byråene både når det gjaldt å finne de beste kanddiatene og ute hos arbeidsgiverne. Enten fant vi kandidatene for sent eller ikke i det hele tatt.  Jeg savnet jobben i NAV og ble mer og mer i tvil om jeg var riktig person for alt ansvaret. Men jeg gav ikke opp. Ikke et sekund. For hver gang jeg ikke lyktes, reiste jeg meg igjen og forsøkte på nytt.

Etterhvert  fikk vi vikarer på plass og sannelig så landet vi rekrutteringsoppdrag også. Etter det jobbet jeg enda mer intenst, enda hardere, enda bedre og med enda litt større iherdighet. Og plutselig så manøvrerte vi et nytt landskap. I dag og etter 7 måneders drift, er jeg ikke i tvil om at Jobzone vil bli det ledende rekrutterings-og bemannings byrået her på Sørlandet. 7 måneder…vel, det sier jo litt om den lille jenta som ville ha våren frem litt tidligere.

Og kjære dere, ser dere hva som skulle til? Ikke bøtter og spann med selvtillit, masse mot og overdreven tro på egne ferdigheter men rett og slett knallhard jobbing. Med andre ord, du kan være så dum som en sau eller føle at du har selvtillit som en lort,  men er du villig til å legge ned det arbeidet som skal til, så vil du lykkes til slutt. Du blir sterk og du står atskillig stødigere i deg selv. Arnold Schwarznegger understreker dette når han sier: “Ekte styrke kommer ikke fra å vinne. Slitet du må gjennomgå gir deg styrke. Når du går igjennom harde prøvelser og likevel bestemmer deg for å klare det-det er styrke”

Jobzone_DSC0268 - Kopi

De beste lederavgjørelsene!

Det er arbidskrevende å være leder, men ikke spesielt vanskelig. En av de virkelig gode avgjørelsene som ble tatt var å ansette Anne. Å ansette henne fra dag en og å gjøre henne til partner allerede etter seks måneder, er det aller beste avgjørelsen jeg har tatt som leder. Jeg er stolt av at våget å ansette en dame som både er yngre og dyktigere enn meg selv. Hun er nøyaktig 10 år og en uke yngre enn meg 🙂 Hver eneste dag viser hun at hun vil, får det til og nesten sprenges av gode selger -og HR kunnskaper. Uten hennes entusiasme og optimisme ville jeg ha kavet mye lengre med å finne fotfeste i det nye landskapet. Ingen leder vil  bli god dersom medarbeiderne ikke gjør henne god. Ledere er ikke blitt ledere fordi de er de beste blant oss. Det er de som løfter andre frem som er de beste blant oss! Ledere er ledere fordi de aldri gir seg! Jeg er en sånn leder, ikke den flinkeste, smarteste, beste eller vakreste, men den som jobber til jobben er gjort.

Den andre gode avgjørelsen som jeg har tatt er todelt og handler om samarbeid. Vi leier kontor i industriparken på Stoa i Arendal og og har aktivitet rundt oss på alle kanter. Her er det godt å være, med flotte folk i samme hus fra Veidekke, Nettmontasje, Nedig, Mesterhus, Hurtigruta glass og Oras. Jobben er også meget utadrettet og jeg elsker å være ute i bedriftene for å bli kjent med lederne der og for å lære om bedriftene. Sannheten er at jeg blir helt giret av alt jeg ser, over alle de flotte menneskene jeg møter og over hva de får til. Vi har noen helt fantastiske bedriftsledere her på Sørlandet.  Det er rett og slett en ære å få lov til  samarbeide med dem.

Samarbeidet strekker seg også inn i Jobzone og da spesielt mot Ulf og Magne som driver Jobzone i Vest Agder. Vi er blitt et team, derfor dreier det seg om oss og selvfølgelig at vi skal bemanne Sørlandet sammen. Å samarbeide med de beste, å være våken og suge til seg kunnskaper som andre sitter på, er kjempe viktig for å lykkes. Det handler om en god dose ydmykhet og respekt for andre, deres kunnskaper og meninger. Jobzone_DSC0381

Den tredje gode avgjørelsen er at jeg våget å satse på noe så utrolig skummelt som bemanningsbransjen. Jeg visste at jobben ikke ville bli lett, men jeg ante ikke at det skulle kreve så mye jobbing, at det skulle være så vanskelig å bli best og at jobben skulle bli en livsstil. Nå mener jeg at vi har fått til gode avtaler med de mest spennende bedrfitene på Sørlandet og at vi er på god vei å bygge en solid grunnmur for driften videre.

Jeg smiler nesten hver dag over mulighetene som dukker opp. Og driver man først et bemanningsbyrå, er det umulig å ikke sette mål. Våre mål om hvor mange faste vikarer vi skal ha og hvor mange rekrutteringsoppdrag vi skal ta i løpet av 2015, er ganske hårete. Jeg våget ikke engang å ta det med i budsjettet til mine arbeidsgivere i Oslo, rett og slett fordi jeg var redd for at de skulle få seg en god latter. Av samme årsak våger jeg ikke å avsløre disse til deg. Jeg har skrevet målene ned og det begynner å klø infernalsk oppover armene når jeg tar dem inn over meg. Jeg er redd..fordi jeg vet at jeg alltid oppnår det jeg bestemmer meg for. Det koster blod og svette, nervøse anfall av tvil og masse forsakelser, men jeg gir meg aldri før jeg er i mål.

Ser dere? Du trenger ikke være Einstein for å ta gode avgjørelser. I bunn og grunn er de temmelig enkle og selvfølgelige. Det mine avgjørelser krever er litt mot og en ukuelig tro på de verdiene de er tuftet på.

Når mening betyr noe!

Og jeg ser meningen med bedriften min nå. Ofte føler jeg det som å jobbe i en arbeidsformidling, slik de fungerte “i gamle dager”. Og visste dere at så mange som 80 % av arbeidssøkere får jobb gjennom bemanningsbyråer? Det visste ikke jeg! Når jeg fikk vite dette, ble jeg glad. Plutselig ser jeg jobben jeg gjør med litt nye øyne, den ble mer meningsfylt og riktig sett i et samfunnsperspektiv. De fleste av våre vikarer er også norske eller fra Skandinavia selv om vi har dyktige mennesker også fra andre land. Jeg er litt opptatt av å spille en forskjell for de som allerede bor i Norge, gi dem en mulighet- framfor hele tiden å hente mennesker fra andre land.  Selvfølgelig er mine polakker og litauere hådplukket og helt perfekte og jeg vil ikke miste de for enhver pris, men de supplerer arbeidsgjengen mer enn de dominerer den. Vi trenger arbeidsinnvandring, men deres inntog på det norske arbeidsmarkedet bør ikke skape arbeidsledighet for de som allerede er her.

En stolt leder

Jobzone er et trygt rekrutterings -og bemanningsselskap for både arbeidsgivere og vikarer og jeg er også stolt av å være leder i nettopp Jobzone. Siden vi hører til et stort konsern, har vi også mange dyktige folk å spille på. Det trenger vi når vi skal være gode arbeidsgivere.  Med masse gode kolleger over hele Norge, er vi en del av et fellesskap som motiverer hver enkelt til den ekstrainnsatsen som er så viktig for å lykkes.

fb_forside_arendalOg for dere som fremdeles leser det jeg har skrevet her; hvorfor skriver jeg dette? Hvorfor utleverer jeg min  frykt for å ikke være god nok, når jeg egentlig bare vil synge ut til hele verden om at jeg har fått mange nye kunder? Jeg vet ikke om jeg har et klart svar. Kanskje det handler mest om at jeg vil dele gleden jeg føler over at jeg er i ferd med å lykkes og fordi jeg så gjerne vil bidra til at andre våger litt mer. Jeg vil at andre også skal kjenne på den fantastiske følelsen jeg har hatt i dag. Følelsen av å oppnå noe som er kjempet frem av iherdighet, pågåenhet og vilje over tid.Jeg er så utrolig hellig overbevist om at det ligger en egen lykke i det å prestere, i å ikke gi opp og i å ta en sjanse. Når jeg kan lykkes, så kan du det også.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s