Bedre å leve en dag som løve enn hele livet som sau

2014 ble året der motet seiret. Mot smaker fristende, lukter som nyplukkede jordbær og kjennes besnærende levende ut. Mot handler om å snu ryggen til frykten, og selv om den er der, så beveger man seg likevel videre. På veien inn i det ukjente, er hver stein snudd, hver mulighet er løftet frem, studert og forsøkt ut. Og resultatene, vel kjære deg, de spraker i gnistrende farger og er fylt med solskinn, frihet og en real dose lidenskap.

Jobzone_DSC0168Det er året 2014 som har ført til disse betraktningene. Året har vært innholdsrikt, nettopp fordi jeg gikk mine egne veier. Innholdsrikt betyr ikke at alle steinene ble til gull, at bankkontoen vokste til svimlende høyder eller at jeg kan danse naken på gresset og feire de sukkersøte seirene. Året har vært strevsomt, morsomt, svært arbeidskrevende, sødmefylt og overraskende.

Ved et raske tilbakeblikk ser jeg skilsmissen, den brukne foten, den faste og sikre jobben jeg forlot, etableringen av mitt eget firma, inntekten som stupte i noen nervepirrende måneder, de unge menneskene i livet mitt som fikk meg til å le og gi litt faen i hva andre måtte tenke om meg, bokutgivelsen, nye venner, definitivt mange reiser, budsjettplanlegging og ansettelse av en kollega og partner som gjør Jobzone i Arendal til en kommende suksess. Det er med andre ord skjedd endringer både yrkesmessig og privat og hele fundamentet jeg tidligere sto på er knust fullstendig til støv sammen med alle de idiotiske fryktene jeg tidligere bar med meg.

Og lærdommen jeg sitter igjen med er nesten overveldende opplagt. Det skjer ting når man bare våger å løpe ut av komfortsonen, når man tar noen sjanser, våger å leve hver dag etter hjerte og lidenskap, lyst og fornuft. Når man våger å satse på at man er flink nok, kan nok, er i stand til å ta gode valg og allerede har det som trengs for å lykkes.Jeg våget å gjøre ting jeg aldri hadde gjort før, og det endret igrunnen alt.

Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve, sier Jan Vincents Johannessen. Han har så utrolig rett. Å leve er å tegne uten viskelær, våge nye ting, å ta noen sjanser, å stå oppreist selv når man flauser seg ut. Å leve er å elske som om man aldri har elsket før og det er å kjenne på egen sårbarhet. Tro meg, det er ikke så farlig og det er uansett bedre å leve som løve enn hele livet som sau.

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke er redd for nederlag, verken i kjærlighet eller karrière. Og jeg er heller ikke redd for å lykkes. Selv suksess skal jeg møte med vett og forstand. Og til nese år blir det nye og spennende ting som skal forsøkes ut. Jeg vet allerede nå at året i hvert fall ikke vil bli kjedelig. På veien ut i det ukjente, har jeg funnet fotfeste i meg selv. Og til deg har jeg vel bare en ting til å si; Det mest spennende med å leve fult og helt etter ditt eget hjerte er at da får du se hvordan det går. Jeg tror du vil bli overrasket.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s