Tar du for mye plass?

Er du en selvopptatt karrierestreber som abslutt ingen utstår på jobb? En som er mer opptatt av seg selv og egne resultater. En sånn person som elsker å fortelle alle om rosen og de gode tilbakemeldingene hun har fått og som sjelden eller aldri viser interesse for kollegaenes oppnåelser. Vel, da kan du lese dette. Spørsmålet er om det er best å være seg selv nok eller om vi skal etterstrebe å smelte inn sammen med arbeidskollegaene

rik_dame_kortnytt_None.full

«As we interact with the world each day, we have a choice to make: Will we live authentically or adaptively?”—William Styron

Setningene viser til hvorvidt vi skal velge å være oss selv eller tilpasse oss til våre omgivelser, har fått meg til å reflektere over hva dette kan bety i et arbeidsforhold. Er det alltid så lurt å fremme autentisitet eller bør vi i stedet løfte frem tilpasningsdyktighet som en verdi i seg selv? Er det egentlig bedre å være tilpasningsdyktig enn autentisk?Gjennom kursene mine og i samtalene med arbeidssøkere, har jeg fått høre mye om hvorfor de mistet siste jobb. Kommentarer som at forrige arbeidsgiver var en idiot, at systemet på arbeidsplassen var latterlig og umenneskelig, at lederne var fullstendig udugelige eller at menneskene som jobbet der var utålelige, er noen av beskrivelsene.

Det sier seg nesten selv at en del av de som virkelig strever med å komme seg tilbake i jobb, har mistet tidligere jobber pga. konflikt. Selvfølgelig kan tidligere leder vært en udugelig tufs eller tidligere arbeidskollegaene selvopptatte mobbere, men ofte tror jeg dette handler om egne problemer med å tilpasse seg arbeidsmiljø og kravene som stilles.

Når vi må gå fra jobben pga. konflikt, kan dette gi store konsekvenser for videre suksess på et tøft arbeidsmarked. Konflikten blir som et skjelett i skapet, noe skjult og uhyggelig som plutselig kan dukke opp igjen og skape nye problemer i jobbsøking – og ansettelsesprosesser. Konflikter, uansett om du hadde rett eller ikke, skader karrieren dypt.

Arbeidssøkere som hadde konflikter i sin karrierehistorie, forsøkte også ofte å skjule dem bak f.eks. sykdom eller andre mer aksepterte begrunnelser for at de måtte gå. I de tilfellene ble det vanskeligere å bistå dem inn i jobb, siden årsakene bak f.eks. hyppige oppsigelser, aldri ble belyst.

Det kan være vanskelig å akseptere at man kanskje selv er en person som har en vanskelig atferd og som er skyld i konflikter og ufred på arbeidsplassen, samtidig som dette er helt nødvendig med denne selverkjennelsen for å ta nye steg i riktig retning.

Jeg stilte en godt voksen mann spørsmålet om han ville ha ansatt seg selv. Mannen ble fullstendig paff, før han begynte å le og ristet på hodet. “Nei, i så fall ville jeg ha vært litt gal”, svarte han. Når han begrunnet hvorfor han svarte sånn, sa han at han var en kranglefant. Han hadde mistet jobben flere ganger enn han kunne telle, nettopp fordi han havnet i krangel med leder og arbeidskollegaer. “Jeg har ikke riktig personlighet til å være ansatt, forklarte han videre. Det eneste som kan være riktig er kanskje å drive noe selv, men så er det de pengene da!”

colourbox554334jobbintervju.jpgNone.full

Men det er ikke kun de alvorlige konfliktsituasjoner i karrierehistorikken, som kan gjøre det vanskelig å få jobb. De menneskene som ikke er lett å like av en eller annen årsak, kan også bli gående langtidsledige. Et helt vanlig spørsmål til referansepersonene i jobbsøkingsprosesser, er nettopp om tidligere leder ville ansatt vedkommende på nytt. Lederen vil som oftest nøle når de må svare på dette, dersom personen som forsøker seg i nye arbeidsforhold ikke var lett å like. En vanlig måte å forsøke å parere slike spørsmål, er å stille personen som sjekker referansen et motspørsmål, om f.eks. hvilke oppgaver som skal løses i den nye jobben og deretter forsøke å gi en mer positiv referanse dersom de nye oppgavene er mer forenelige med arbeidstakerens personlighet.

Uansett, vil ofte slike referansesjekker ødelegge nye muligheter, noe som er verdt å tenke på for alle som ønsker å bygge en spennende karriere med gode jobber.

«Vi er oss selv nok og noen ganger blir det alt for mye på en arbeidsplass.» sa en av mine kollegaer. Etter mange år som veileder for sykemeldte, visste hun nok hva hun snakket om. “Flere og flere arbeidstakere klarer ikke å tilpasse seg til arbeidsstedet og kollegaene”, fortalte hun. “De er mer opptatt av seg selv, hvordan de har det, hvilke resultater de selv oppnår, hva de gjør, hvem de er og at de selv for ære, ros og oppmerksomhet.”

På et hvert selvutviklingskurs, lærer vi at det å være autentisk er bra. I valget mellom å være oss selv fullt ut eller tilpasningsdyktig, er autentisitet idealet. Vi oppfordres til å vise verden vår rå, usminkede, genuine selv. Vi skal handle i henhold til den vi føler at vi innerst inne er, lever ut våre verdier og følge hjertet vårt. Vi skal åpent dele vår personlighet og lidenskap med andre og vi skal benytte våre distinktive styrker og talenter i arbeidet vårt. Dersom dette ikke er mulig, gjør vi det vi kan for at dette skal skje. Janteloven er blitt et skjellsord for oss og vi lar oss heller ikke dyttes til sides eller parkeres under møter eller i andre sammenhenger. Vi er oss selv nok.

LB_hodepine_Alkohol_163910c

I dag er også utdanning og jobb nært knyttet til vår personlighet, noe som gjør oss ekstra sårbare for kritikk. Det er ikke bare vår fagkompetanse vi byr på når vi er i et arbeidsforhold, men den vi er som person. Når vi mottar kritikk, tar vi kritikken dypt personlig. Vi furter, bærer nag, blir sinte, føler oppgitthet og avmakt. Problemet er at så mange arbeidstakere i dag lar seg krenke for et ondt ord. Men vil man holde seg unna konflikter nytter det ikke å la seg krenke og fornærme. Vi må lære oss å ta ansvar for egne følelser. Det er jo ikke du som irriterer meg, det er jeg som irriterer meg. Andres ord har altså bare den makt som mottakeren tillater. Sinne er den verste fellen å gå i, for sinne avler iskalde øyeblikk på jobb, som kun kan føre til redusert motivasjon, angst og avstand – Og til slutt en eventuell oppsigelse, enten ved at den berørte ikke orker å omgås vedkommende på jobb eller fordi kollegaer og ledere ikke aksepterer uvennskapet. Det som er helt sikkert er at arbeidstakere som lett havner i konflikt eller er vanskelige å like, får en usikker karriere. Å la seg krenke for et ondt ord, kan koste deg jobben og sannsynligvis andre jobber i framtiden.

Meeting

Vi lever i en tidsalder, der vi oppfordres og oppmuntres til å dyrke selvet og alle sider ved selvet og jeg erfarer altså at dette kan skape mange skjær i sjøen for mennesker som nå tross alt er avhengig av en fast jobb og sikker inntekt. Ressurssterke, effektive og faglige dyktige mennesker sliter i arbeidslivet og havner i den ene konflikten etter den andre. Til slutt gir de opp og trekker seg tilbake med passiv ytelse fra NAV. De er ikke lengre attraktive på arbeidsmarkedet og de føler seg krenket og misforstått fordi ledere og andre ikke aksepterer at deres sterke egoer skal bli altoverskyggende.

Beskrivelsen av å ta seg selv på alvor er riktig og viktig i mange sammenhenger, men på en arbeidsplass er det lett å bli seg selv nok – slik min kollega nevnte.  Kanskje det er et poeng å fremme tilpasningsdyktighet som en verdi i seg selv dersom vi vil lykkes med våre karrierer? Å være litt kameleon der vi i tillegg til å bære våre egne farger, også er i stand til å snu kappen vår litt etter vinden og svelge noen kameler, kan med andre ord være helt nødvendig for å lykkes.

Det er interessant å vise til Ibsens Per Gynt i denne sammenheng. Peer lærer i Dovregubbens hall at den eneste forskjellen på troll og mann er at menneskene sier «vær deg selv» og trollene sier vær deg selv nok. I trollenes utsagn finnes det mye egoisme, noe Peer har mye av selv. Peer tar mye plass, han svikter og løper unna store avgjørelser. Han forlater Solveig i den tro at han får det bedre andre steder.

Å være seg selv, handler om egne verdier og normer for hvordan man lever og oppfører seg mot andre. Dette blir en basis for samhandling der man begrunner og avgjør de valgene man tar i livet, noe Peer ikke klarer.

Ibsen her inn den avgjørende forskjellen mellom å være seg selv (et urnorsk ideal) og å være seg selv nok (en urnorsk last). Å være seg selv nok representerer selve det ødeleggende prinsipp, både for en selv og overfor andre. Så enkelt og så utrolig vanskelig er det, siden det for mange av oss er vanskelig å se når og hvor man snubler over denne grensegangen.

Mobilbilder 079

Når dette er sagt, er det viktig at vi er bevisst hvem vi er, hvilke verdier vi har og hva som motiverer oss til å bevege oss fremover. Dette gjør oss originaler og ikke bleke kopier av andre. Samtidig må vi være oppmerksom på at vi ikke taper stolthet og selvrespekt, selv om vi tilpasser oss vår arbeidsplass og kollegaer. En evne til å tilpasse seg omgivelsene og tåle noen overtramp er helt nødvendig for at vi skal holde vår karrieresti så plettfri som mulig. Vonde konflikter på arbeidsplassen med påfølgende oppsigelser, kan være så negative, at selvrespekten brytes ned for lange tider.

I gruppen blant langtidsledige finnes mange vonde følelser og det noen av dem har til felles er lav selvfølelse etter arbeidskonflikter. Jeg tror det blir vanskelig for dem å finne nye muligheter, dersom de ikke først blir i stand til å se seg selv litt utenfra. Den gode samtalen i oppfølgingsarbeidet må handle om hvilken andel de selv har i konfliktene som oppstår rundt dem og hva kan de selv gjøre for å endre dette dersom de får muligheten igjen i nytt arbeidsforhold.

Mannen som beskrev seg som en kranglefant, fikk timer hos psykolog og et påfølgende sinnemestringskurs. I dag er han faktisk i jobb hos en arbeidsgiver som våget å gi han muligheten. Han sier selv; “Etter en lang karriere i NAV systemet, skjønte til og med jeg at noe måtte gjøres. Jeg kunne ikke holde på sånn. Da du stilte meg spørsmålet om jeg ville ansatt meg selv, og jeg hørte mitt eget svar, hadde jeg egentlig ikke et valg. Det var blitt for mye av meg selv. Jeg var blitt meg selv nok og det var på tide å ta tak i mine egne problemer, og så gjorde jeg det da.”

Hvis vi har en personlighet som fører til at vi stenger for mange dører rått og brutalt igjen bak oss når vi blir bedt om å gå, bør så absolutt noen bjeller ringe. Det er ikke alle mennesker som skal eller er i stand til å drive sine egne firmaer der de er sin egen herre og kan dyrke sitt ego og sine egne særegenheter, slik mange selvutviklingskurs legger opp til. De fleste av oss er avhengig av å blende inn sammen med andre.

“Are you playing the unique role you were given by God, or are you trying to act someone else’s part”, spør den amerikanske livsguruen Brendon Buchard. Kanskje svaret ikke er så opplagt?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s